De fire sykehusapotekforetakene i Norge viser til den pågående netthøringen knyttet til departementets arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan, og oversender med dette våre synspunkter, særlig innenfor området Legemidler og legemiddelbruk.
Sykehusapotekene har som målsetning å bidra til riktig legemiddelbruk. Ulike studier/prosjekter, legemiddelrevisjoner og avviksregistreringer har identifisert områder med store forbedringsmuligheter, noe som er godt beskrevet i høringsnotatet. Problemene og utfordringer på legemiddelområdet, både i og utenfor institusjon, er dekkende beskrevet. Vi registrerer det som positivt at det er lagt vekt på tiltak som skal sikre riktig legemiddelbruk ved overføring mellom behandlingsnivåene.
Vi har følgende kommentarer og innspill til de målene som er satt for planperioden:
Korrekte opplysninger om den enkeltes legemiddelbruk
Virkemidlene som beskrives er viktige og relevante. Når studier viser at det er avvik i legemiddelopplysninger hos over 80 % av pasientene ved skifte av omsorgsnivå er det åpenbart at tiltak må iversettes. For pasienter som innlegges i sykehus er det naturlig å innrette arbeidet på tre punkter i behandlingsforløpet:
Her har helsetjenesten en god anledning til å ajourføre og korrigere oversikten over pasientens legemiddelbruk ved opptak av en standardisert legemiddelanamnese. Standardiseringen kan støttes gjennom bruk av sjekklister m.v., men krever også kompetansehevende tiltak for helsepersonell, eventuelt bruk av farmasøytisk kompetanse ved opptak av legemiddelanamnesen for utvalgte pasienter/pasientgrupper. Opplysningene fra legemiddelanamnesen brukes ved oppdatering av legemiddellisten i pasientens journal.
Under sykehusoppholdet:
Legemiddelrelaterte problemer (LRP) er i flere undersøkelser identifisert hos over 70 % av pasienter innlagt i sykehus. Erfaringene med bruk av farmasøyter i arbeidet med å identifisere og bidra til å løse LRP er gode. Vi foreslår at legemiddelgjennomganger med farmasøyt innføres for utvalgte pasientgrupper.
Ved utskrivningen:
Undersøkelser viser at det er store mangler knyttet til informasjon om pasientenes legemidler ved utskriving fra sykehus. Noen undersøkelser viser at det er minst ett avvik i legemiddelinformasjonene hos 50 % av pasientene. Det bør innføres en standardisert legemiddelliste som alle pasienter får med seg ved utskrivning. En fullstendig oversikt (legemiddelliste) over legemiddelbehandlingen ved utskrivning er en forutsetning for den videre oppfølgingen av pasienten. Legemiddellisten må som et minimum inneholde informasjon om hva pasienten stod på ved innkomst, dosejusteringer og seponeringer under innleggelse samt oppstart av ny behandling. I tillegg bør det være en egen liste over videre legemiddelbehandling. Legemiddellisten må etter hvert bli en standard del av epikrisen og pasientjournalen.
Tilbud til pasientene om legemiddelsamtale med farmasøyt bør også bli et naturlig element ved utskrivning fra sykehus.
Bedre beslutningsstøtte for legen
Vi støtter beskrivelsen av behovet økt tverrfaglig samarbeid, og ser på forslaget om å benytte f. eks. antall farmasøyter knyttet til kliniske avdelinger og antall gjennomførte legemiddelsamtaler som relevante indikatorer. Behandlingsretningslinjer/veileder og tverrfaglige nettverk er også gode tiltak. Utdanningsprogrammer som det nyetablerte masterstudiet i erfaringsbasert klinisk farmasi er også et viktig tiltak på dette området. En viss utfordring kan vi møte i distriktet med å rekruttere farmasøyter, noe som positivt kan møtes med godt tilrettelagte nettløsninger, videokonferanser og lignende e-støttesystemer.
Nasjonal kjernejournal
Etablering av Nasjonal kjernejournal fremheves som et viktig tiltak i samhandlingsreformen. Målet med kjernejournal er økt pasientsikkerhet gjennom tilgang til livsviktig informasjon om pasienten. En oppdatert medikamentliste er nødvendige helseopplysninger, og bør være en del av kjernejournalen. Spesielt viktig vil det være ved bytte av omsorgsnivå og i områder hvor en ofte har skifte av helsepersonell eller det kan være lange avstander mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, f.eks. i Nord-Norge.
Bedre pasientopplæring
En målsetting om bedre kunnskap om egen legemiddelbruk hos pasientene, og derigjennom bedre forståelse og motivasjon for egen behandling vil understøttes av mer utstrakt bruk av legemiddelsamtaler med farmasøyt og eventuelt legemiddelgjennomganger komplettert med legemiddelsamtale.
Sykehusapotek som lærings- og mestringssentre
Den farmasøytiske kompetansen som forvaltes gjennom sykehusapotekene kan utnyttes bedre og mer målrettet gjennom økt tverrfaglig samarbeid. Vi foreslår at sykehusapotekene får status som lærings- og mestringssentre på legemiddelområdet.
Riktig legemiddelbruk
Riktig legemiddelbruk omfatter også riktige medisinske valg og ressursmessig fornuftig bruk av legemidler (i forhold til annen mulig behandling), samt legemidler brukt riktig i et bredere helseøkonomisk perspektiv. Det vil derfor være hensiktsmessig å utarbeide bedre metoder for oppfølging av nasjonale retningslinjer o.a. for eksempel ved internrevisjon
Sikker legemiddelhåndtering
I sykehus må legemiddelhåndtering ha stort fokus, og arbeidet med utvikling og vedlikehold av systemer og rutiner må prioriteres. Det er ikke definert nasjonale kvalitetsindikatorer for medisineringsfeil i sykehus eller institusjon, noe som hemmer arbeidet med forbedring og forbygging. Vi vet at mange feil oppstår ved administrering/utdeling av legemidler, og ved overføring/dokumentasjon. Følgende elementer er viktige faktorer i arbeidet for sikker legemiddelhåndtering:
En av årsakene til feil dose er feil ved utregninger/beregninger av legemiddeldosen etter ordinasjon fra lege. Grunnkunnskapene i legemiddelregning er en forutsetning for pasientsikkerheten og må kontinuerlig holdes ved like. Vi mener det bør vurderes opplæringstiltak med obligatorisk test for alle ansatte som deltar i istandgjøring og administrering/ utdeling av legemidler.
Beredskap og smittevern
Vi støtter revisjon av overordnede planer for beredskap og vil delta aktivt i dette arbeidet samt i arbeidet med Nasjonal plan for legemiddelberedskap som allerede er påbegynt. Flere viktige hensyn er nødvendig å ta mht legemiddelberedskapen i nord, et av de viktigste er avstand til grossist / leverandør, mellom apotek og sluttbruker.
Punktene vi har beskrevet ovenfor bidrar alle til økt pasientsikkerhet og bedre behandling. Vi ser at utnyttelse av farmasøytisk kompetanse i samhandling med øvrig helsepersonell i behandlingsforløpene og på tvers av omsorgsnivåene vil gi gode effekter. Manglende finaniserings- eller betalingsordninger for farmasøytiske tjenester som legemiddelsamtaler og legemiddelgjennomganger er et hinder for økt utbredelse av gode ordninger og tilbud. I sykehus kan innføring av ISF-ordninger for slike tjenester være en god løsning. En refusjonssats for apotek som gjennomfører legemiddelsamtaler er også et relevant tiltak.
Vi støtter også forslaget om å etablere et nasjonalt lærings- og rapporteringssystem for spesialisthelsetjenesten, som vil gi et bedre grunnlag for årsaksanalyse og felles kategorisering av avvik, også på legemiddelområdet.
Legemiddelbehandlingen er et sentralt element i samhandlingen mellom omsorgsnivåene. Når forholdet mellom nivåene reguleres er det viktig at alle aktører trekkes inn i arbeidet. Helseforetak og kommuner bør oppmuntres til å inkludere både farmasøytiske tjenester og apotektjenester for øvrig når samarbeid og avtaler inngås.