Inhalasjonsveiledning

Astma er en tilstand som gjør det vanskelig å puste. Vanlige symptomer på astma er at man føler seg tett i brystet og tung i pusten. Pipelyder når du puster, er også vanlig. Et annet symptom kan være hoste. Det er vanlig at symptomene endrer seg fra dag til dag. De kan også forverres når du ligger. I noen perioder føler man seg fin og fri for plager.

En sjelden gang oppstår et alvorlig astmaanfall. Dersom du opplever at symptomene er kraftigere enn vanlig og kommer ut av kontroll, bør du ringe 113 til ambulansetjenesten med en gang.

Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk eller luftforurensing irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til kols.

Legemidler mot astma deles inn i to kategorier:

• symptomlindrende behandling
• forebyggende behandling

Symptomlindrende behandling er hurtigvirkende inhalasjonsbehandling som brukes ved forverring av astma, ved tung pust eller før trening/fysisk aktivitet.  Den inneholder et legemiddel som kalles korttidsvirkende adrenerg beta2-agonist. Disse inhalatorene er vanligvis blå. Virkestoffene har navn som salbutamol og terbutalin. Disse preparatene gir vanligvis ingen bivirkninger, men noen får hjertebank og skjelvinger, særlig på hendene. Andre har problemer med å sovne hvis de bruker inhalatoren like før sengetid.

Mens den symptomlindrende behandlingen åpner luftveiene og virker raskt, er det den forebyggende behandlingen som demper sykdommen og forebygger symptomer på lang sikt.

Kortisoninhalasjon forebygger astmasymptomer på lengre sikt. Kortisoninhalatorer er ofte brune, men også røde, beige og oransje. Virkestoffene i forebyggende behandling har navn som beklometason, budesonid og flutikason. Det finnes mye god forskning som viser at kortisoninhalatorer kontrollerer astma, gir bedre søvn og redusere behovet for den blå, hurtigvirkende inhalatoren. Bruk av kortisoninhalasjon kan gjøre deg hes og øker sjansen for trøske. Derfor anbefaler man å gurgle bort medisinrester med vann rett etter bruk.

Det finnes andre typer inhalatorer og tabletter som også virker forebyggende. Leger forskriver som oftest disse medisinene i tillegg til kortisoninhalasjon hvis det er nødvendig.

Kols er en sykdom som gir ulike symptomer. Har du først utviklet kols, kan ikke medikamenter eller annen behandling reparere den tapte lungefunksjonen. Røykestopp kan bremse en ytterligere forverrelse av sykdommen og tap av lungefunksjon. Legemidler og trening kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen. Symptomlindrende og forebyggende inhalasjonsmedisin brukes også ved kols. Årlig influensavaksinering anbefales.

Det finnes flere inhalatortyper og riktig inhalasjonsteknikk er viktig. Bruksmåten varierer, så det beste er å lese bruksanvisningen nøye slik at du innarbeider riktige vaner fra start av. Er du i tvil, finnes det instruksjonsvideoer på internett. Legen og apotekansatte vil også være behjelpelige med instruksjon. Se lenger ned for inhalasjonsveiledning på sykehusapoteket.

Å lære mest mulig om astma kan gjøre det lettere å få god kontroll på tilstanden. Din fastlege bør kunne veilede deg godt. Noen går på kurs i regi av lokalsykehuset. Norges astma- og allergiforbund (naaf.no) har også informasjon. 

Forhold hjemme eller utendørs kan forverre eller utløse astma. Pollen, støvmidd, sigarettrøyk og kjæledyr er eksempler. Det er lurt å holde seg unna slike utløsende faktorer så langt det lar seg gjøre. Hvis mulig bør du fjerne den utløsende faktoren fra hjemmet.

Noen er allergiske mot støvmidd. Hvis du vasker ofte hjemme, innreder med enkle møbler og har tregulv i stedet for tepper, kan du gjøre middens liv vanskeligere og ditt eget enklere. Slike tiltak er spesielt viktige på soverommet.

Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge kols. Når du slutter å røyke eller fjerner yrkesmessig luftforurensning, vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker og pusten kan bli bedre.