Legemiddellogistikk

Bakgrunn

Sykehusapotekene HF forsyner Oslo universitetssykehus’ enheter med legemidler. De lokale sykehusapotekene har ansvaret for legemiddelleveranser til sykehusets enheter. Hovedfunksjonene som krever logistikk er leveranse av legemidler til OUS medisinrom/leveringssteder (fra avdeling Sykehusleveranser), produksjon av legemidler for pasienter på sykehus eller i hjemmebehandling (fra avdeling Produksjon), eller ekspedisjon av resepter og salg av legemidler i Publikumsutsalg (Publikum).

Sykehusleveranser er per i dag samlokalisert på Ullevål. Fra Sykehusleveranser distribueres ferdige legemidler til ca. 470 leveringssteder i OUS. Ca. 20-25 lastebiler er innom Sykehusleveranser med varer inn og leveranser ut til OUS, hver dag. I tillegg er ca. 30 budbiler og ambulanser innom Sykehusleveranser daglig.

Det er i dag mange manuelle rutiner for legemiddellogistikk, helt fra bestilling, lagerføring, uttak og fakturakontroll.  Samlet sett er det kun en mindre del av alle legemiddelinnkjøp som benytter ERP-systemet. OUS har i dag ikke et eget IKT-system eller IKT-støtte for legemiddellogistikk, men benytter IKT-systemer fra Sykehusapoteket til legemiddelforsyning og legemiddellogistikk (TønSys - apotekets interne elektroniske bestillingsverktøy).  De fleste legemiddelbestillinger til Sykehusleveranser skjer via Tønsys, mens bestillinger fra sykehuset til apotekets produksjonsavdeling kommer via papir, epost og faks.  

Hvordan ser fremtidens legemiddellogistikk ut?

Følgende trender og konsepter har stor påvirkning på fremtidens legemiddellogistikk:

• Nye persontilpassede legemidler
• Farmasitun og legemiddelnisjer
• Større andel av endoser og bruksklare legemidler
• Legemiddelmangel og behov for beredskap
• Økt fokus på digitale kontrollrutiner
• Økte kostnader for legemidler
• Økt fokus på digitalisering av innkjøp og økt automatisering i hele legemiddelkjeden Etablering av en ny drift- og forsyningsmodell for legemidler i OUS med farmasitun, lukket legemiddelsløyfe (LLS) og økt grad av automasjon og robotisering ligger til grunn for planlegging av de nye byggene, og en legemiddellogistikk med kostnadseffektiv håndtering gjennom hele forsyningskjeden, er en forutsetning for byggenes fysiske utforming og valg av løsninger.

Vare- og distriubusjonssentral og ny teknologi

Legemiddelleveranser til sykehusene skal gå via vare- og distribusjonssentraler (VDS). For videre intern distribusjon av legemidler i sykehuset benyttes i hovedsak lukkede/plomberte AGV- og AMR-vogner, mens hasteleveranser skal benytte rørpost og i enkelte tilfeller manuell transport.  Rørpoststasjoner og AGV-rom planlegges nær sykehusapotekene, farmasitun og legemiddelnisjer (NSA og NRH). Legemiddellogistikken kan deles i to hovedvarestrømmer:

1. Legemidler til lagring (basislagre, beredskapslagre o.l.) i sykehusapotek, farmasitun og lokale legemiddelnisjer:

• Lagervarer levert fra grossist
• Skaffevarer levert fra grossist sampakket med lagervarer
• Skaffevarer direkte levert fra leverandør til varemottaket, for videresending
• Lager- og skaffevarer levert fra annen Sykehusapotek enhet

2. Legemidler som i Sykehusapotek blir ompakket, klargjort eller tilberedt til den enkelte pasient i Oslo Universitetssykehus

• Automatisert (robotisert) produksjon/ompakking av perorale legemidler til endoser (tabletter/kapsler)
• Automatisert (robotisert) opptrekk/produksjon av parenterale legemidler til endoser (injeksjoner og infusjoner)
• Automatisert sammenstilling/klargjøring til den enkelte pasient
• Automatisert og manuell tilberedning av legemidler til den enkelte pasient (TPN, cytostatika, antibiotika, smerteblandinger osv.

Ved etablering av målbildet og nye løsninger skal følgende logistikkprinsipper tilstrebes etterfulgt for oppnåelse og full effekt av gevinstrealisering:

• Standardisering av sortiment, lastbærere og driftsprosedyrer
• Standardisering av terminologi og kodeverk på tvers av IKT-løsninger
• Sentralisering av oppgaver (Bestilling/forsyningsmedarbeider, VDS/transport, Farmasitun, HSØ FS væskelager)
• Automasjon av manuelle prosesser
• Logistikkplanlegging for å sikre at riktig mengde og riktig varetype på rett sted til rett tid etter just-in-time-prinsippet og krav til kostnadseffektivitet.

Ønskete gevinster

På et overordnet nivå er de ønskete gevinstene økt effektivitet, kvalitet og pasientsikkerhet i legemiddelforsyningen.

Leveranser og aktiviteter

Oslo universitetssykehus leder arbeidet gjennom sitt program for logistikkutvikling, der legemiddellogistikk er et eget delprosjekt. Sykehusapotekene HF sine leveranser er:

• Deltakelse i konseptutredning og tydeliggjøring av målbilde og felles plan
• Etablering av farmasitun i eksisterende og nye bygg
• Deltakelse i innføring av LLS og generelle endoser
• Deltakelse i pilot i regi av HSØ RHF-prosjektet "Legemiddellogistikk" - digitalisering av innkjøp og forsyning (inngående flyt, lagerhold og fakturering SAHF-regional ERP
• Etablering av pasientmerket produksjon
• Deltakelse i utredning av pasientbundet modell
• Deltakelse i volumbetraktninger og etablering av legemiddelflyter

Status 

Oslo Universitetssykehus og Sykehusapotekene HF har pågående samarbeid i leveranser og aktiviteter nevnt i avsnittet over.

For mer informasjon (SAHF)

Ingunn Olsen, hovedprosjektleder: Ingunn.olsen@sahf.no 

Nyttige lenker

• Slik skal vi jobbe i nye bygg - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)