Diabetes type 1
Diabetes type 1 er en kronisk autoimmun sykdom som er til dels arvelig, og som skyldes at kroppen ikke produserer insulin. De insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt.
Insulin er livsviktig. Insulin kontrollerer cellenes opptak av sukker fra blodet og regulerer leverens sukkerproduksjon. Cellene trenger energi og det får de blant annet fra sukker. Uten insulin klarer ikke cellene å ta opp sukker fra blodet.
Vanlige symptomer på diabetes type 1:
- Unormalt slapp og sliten
- Svært tørst, uansett hvor mye du drikker
- Unormal vektnedgang
- Hyppig vannlating
- Syreforgiftning (dehydrert, oppkast, magesmerter og kortpusthet, acetonlukt av ånden)
Visste du at?
Det finnes flere typer diabetes. Rundt 28.000 nordmenn har diabetes type 1, og hvert år får rundt 600 diagnosen. Halvparten av disse er barn under 15 år.
- Gjennom å måle blodsukkeret ditt kan du få en indikasjon på om du har diabetes eller ikke. Dette gjøres hos fastlegen.
- Blodsukkerverdiene påvirkes av alt du gjør, ikke minst hva du spiser og hvor fysisk aktiv du er.
- Dårlig regulert diabetes kan føre til komplikasjoner i nyrer, hjerte, øyne, føtter og tannkjøtt.
- Svette, sult, hjertebank, skjelvinger, irritabilitet, nedsatt konsentrasjon og nedsatt bevissthet er noen av symptomene på for lavt blodsukker (som regel verdier under 4 mmol/l). Det er dette man kaller ”føling”, som oppstår pga. for mye insulin i forhold til matinntak og fysisk aktivitet.
Hva kan du gjøre selv?
Ved diabetes type 1 er kroppen avhengig av at en tilfører den insulin. Insulin finnes med ulik virkningstid, fra hurtigvirkende til langtidsvirkende. Mengden justeres i forhold til matinntak og fysisk aktivitet, og må sprøytes inn under huden. De fleste bruker insulinpenn eller insulinpumpe for å tilføre kroppen insulin.
Regelmessig blodsukkermåling er en viktig del av behandlingen. Nøye kontroll av blodsukkernivået gjør hverdagen tryggere, og opplæring og kunnskap om sykdommen er en forutsetning for et godt liv med diabetes. I tillegg er det viktig med et sunt kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt for å minske risikoen for å utvikle senkomplikasjoner.
Forskjeller på diabetes type 1 og diabetes type 2
| Diabetes type 1 | Diabetes type 2 | |
| Risikofaktor | Arv og ukjente miljøfaktorer | Arv, overvekt, fysisk inaktivitet |
| Vanligst debuterende hos | Før 40 års alderen | Unge voksne/ voksne og eldre |
| Sykdommen skyldes | Kroppen produserer ikke insulin |
Nedsatt insulinproduksjon/ insulinet virker for dårlig |
| Sykdomsutviklingen skjer | Raskt | Langsomt, med diffuse symptomer |
| Behandling | Insulin | Livsstilsendringer ofte i kombinasjon med legemiddel (tabletter, ulike injeksjoner og etterhvert insulin) |
Det finnes også andre typer diabetes som svangerskapsdiabetes, MODY og LADA.
Ønsker du mer informasjon om diabetes, se www.diabetes.no
eller ring Diabeteslinjen tlf. 815 21 948, man.-fre. 9-15
Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom –
ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.